Reprise

Jeg kom akkurat på at min såkalte blogg har hatt bursdag, 1. desember var den store dagen. Det er jo litt trist at jeg ikke kom på det før nå, men det får gå. Dette er uansett en post anledning bloggens treårsjubilé, og da er det på sin plass å ta et lite tilbakeblikk på tiden som har gått. Hva handlet det første innlegget om, for eksempel? 

Jo, om hvor uventet en ny dag kan komme, første desember nærmere bestemt. Bakgrunnen var antakelig julekalenderen som befant seg på posten i Fauske, mens jeg var i Bodø og ventet spent. 

Apropos Bodø, det var der blogg-eventyret begynte, og det er der de fleste innleggene stammer fra, fra mine to år med verdens herligste klasse. Og et år med verdens beste bofellesskap, Svartlien, der spesielt søndager var gode å dele. Jeg lærte mye i Bodø, både om det å være journalist (flaks) og om meg selv. Men det jeg husker aller best er alle de rare påfunnene. For de involverte: TCTFATB, taubane fra blåhuset til svartlien, juleradioprogrammet uten navn, historien om jentefuglen Line, brekkehelger med sverre i fosterstilling og scannere på vei ut vinduet, geletog og supermarioaften, æppelkakbaking og gratenglaging, onsdagskro der journaliststudentene bestemmer musikken . Også videre også videre. Nei, Bodø var bra. Men 14. november 2006 nærmet det seg slutten, vi skulle alle hvert til vårt, i praksis. Mye å savne, og jeg savner fortsatt.

Deretter har det vært tre uker på Svalbard, et år i Vadsø og et halv et i Dublin. Alt har vært bra på sin måte, ganske deilig i grunn, og mye av det har blitt formidlet gjennom min såkalte blogg. 

All ære til den, og hipp hurra!

En måned igjen

I dag er det akkurat en måned til jeg forlater Vadsø, for godt. Om en måned har jeg faktisk akkurat landet på Gardermoen.

I mellomtiden får jeg tiden til å gå her oppe da, for det meste med jobb, stort sett jobb hele tiden egentlig. Det er jo greit å være litt seriøs (?) og tjene litt penger nå, liksom, siden jeg antakelig kommer til å være ganske lite seriøs (her trengs det ikke noe spørsmålstegn) i året som kommer.

Akkurat i dag er jeg litt hanglete i formen. Sånn type vondt-i-halsen-begynnende-feber-hanglete. Det syns jeg ganske lite om. Men på jobb var Ingerid snill og kjøpte med en pose Doc til meg, helt av seg selv. Akkurat som hun kjøpte fine, rosa solbriller til meg i Murmansk. Det var snilt, det! Egentlig skulle vi drikke russisk sjampanje idag, men min form satte da en sperre for det.

Men vi kommer sterkere tilbake!

Istedet pleier jeg formen med sjokolade, vin og go'musikk. Det hjelper på. Tror jeg.

Fineste dagen...

... på veldig lenge.

Første bikinidag i Vadsø for min del i år, og det gjorde godt. Sol hele dagen, det er jaggu ikke ofte. Så nå er jeg glad og fornøyd og har fått et tilskudd av den vitaminen solen kommer med, antakelig var det ganske så tiltrengt.

Men jeg er ganske overrasket over at jeg klarte å nyte denne dagen så veldig til fulle. For gårsdagen, altså lørdagen, skulle tilsi det motsatte. Min erfaring tilsier at øl, hvitvin, rødvin, wiskey og gintonic ender i fadese dagen etter, men den gang ei. Jeg er så fornøyd!

Og som om ikke en stranddag skulle være nok, så går Lyn hen og slår Strømsgodset på overtid. På overtid av overtiden faktisk.

En finfin dag, rett og slett. Mon tro hvordan deres søndag har vært?

Finfint besøk

For noen dager eller kanskje litt til siden, var det en sel her i Vadsø. Jeg tror forsåvidt at den er her fortsatt, det sier i hvert fall ryktet.

Men uansett. Jeg og Lars dro for å se på dette dyret, og se så søt! Veldig søt. Men også veldig stor, og derfor litt skummel.


Den er helt alene, så jeg lurer på om den kanskje er litt rar. Det forklarer jo i så fall hvorfor den har flyttet inn på en flytebrygge i Indrebyen i Vadsø.

Back in...

Vadsø. Finnmark. Finnmarken. Kulda. Vinden. You name it. Uansett, jeg er tilbake, og jammen har jeg ikke tenkt til å bli her en stund.

Fast jobb fristet, så jeg takket ja. Lost in Vadsø, med andre ord. Men det er ikke så verst det. Ikke det verste stedet man kan være lost, hvertfall. Det regner ikke her.

Men det er ikke akkurat sommer her heller. Rekordvarme i nord sier de, på nyhetene, på lokalnyhetene til og med. Men det gjelder ikke her. Vadsø er i Øst-Finnmark, og det er i vest det er varmt. Og i Troms. Tromsø. Ikke Vadsø. Så det.

Det betyr jo at det ikke er så surt å være på jobb da. Det er jo ingenting som er verre enn å måtte sitte inne når det er fint vær ute. Men når man er journalist kan man jo finne på noe å gjøre ute i det fine været da. Måle badevannstemperaturer, for eksempel. Eller teste is. Sånn som Andrea gjør i Nordlys.

Men en dag var det nesten fint vær i Vadsø. Da gikk vi på fjelltur, og fant en grønn bane av noe slag. Så begynte det å regne.

En annen dag VAR det fint vær på ordentlig. Det var på St.Hansaften.

På Skiippagurrafestivalen i Tana var det ikke så fint vær. Men likevel var det bedre enn Hove og Quarten og Roskilde. Så det. Men det veier ikke helt opp for Roskilde-tapet. Det gjør ikke det.

Jeg skulle ønske jeg var på Roskilde, jeg.

Rapport : Vadsø

Ja-a, nå har jeg vært i Vadsø i sånn omtrent to og en halv uke. På en måte føles det mye lenger, men på den andre siden raser dagene av gårde i et uvirkelig tempo. De fleste av dem hvertfall. Det er ganske rart.

Men det er fint i Vadsø. Her er det snø og nordlys og fryd og gammen. Og meg og Henrik. Og en spark. Den er spesielt fin.

Fint er det også i Finnmarken. I Finnmarken får man gjøre de sakene man har lyst til å gjøre. Og hvis man ikke har så mange ideer på hver eneste morgenmøte, får man tildelt ålreite saker å jobbe med. Jeg har mye å gjøre, antakelig derfor dagene går så fort.

Jeg har på følelsen at de tre månedene her kommer til å være over før jeg aner det. Men det vil jeg ikke tenke på nå. Nå tror jeg heller jeg vil varme litt kakao alla Sverre Lilleengs oppskrift. Den er god.

Vadsø schmadsø

Jeg er i Vadsø, det er snø og det er herlig!! Utrolig hvor mye jeg har lengtet etter snøen, jeg tror ikke jeg skjønte det ordentlig selv før jeg gikk ut av flyet i Kirkenes i går egentlig. Og derfra gikk turen raskt videre til Vadsø og garasje-flyplass og mere snø. Det kjennes bra!

Og by the way, følg med på harehuset.blogspot.com for å se hva som rører seg i mitt nye bofellesskap.

Utsikt over 2007

Jahaja, så godt nytt år da folkens! Jammen har det ikke rukket å bli 2007 siden sist, og det føles i grunn helt greit det.

Egentlig har jeg litt lyst til å lage en liste med gøye ting fra 2006, men jeg tror ikke jeg orker. Istedet er jeg litt sleip og henger meg på deler av Mariannes liste og av Marthes liste og selvfølgelig den herlige filmen til Don Bjarne himself. Så kan dere gjette på hva som bare gjelder dem og hva som også gjelder meg, men et lite tips: Gjelder det Bodø og gjelder det London, og ikke minst, gjelder det Svartlien, da gjelder det også meg. Så det.

Men det beste av hele 2006 kan oppsummeres i et ord altså. Eller navn da. Henrik. I følge norskenavn.no betyr Henrik hjemmehersker. Jeg håper litt at norskenavn.no tar feil, for jeg liker ikke at Henrik skal herske mitt hjem de tre første månedene av 2007. Jeg liker derimot at vi skal være i Vadsø sammen. Det blir fint det.

Nei dere, sitter på en følelse av at 2007 blir et knakende godt år jeg. Dette er av hva jeg kan håpe på å få oppleve:

- Nordlys over en klar finnmarkshimmel.
- Sparkturer til og fra jobben.
- Spektakulære matretter med Henriks nye kokebok.
- Trivelige bekjentskaper med finnmarkinger.
- Eksotisk tur til Svalbard.
- Bli sluppet inn i hjem i Longyearbyen og Barentsburg.
- Tilbringe en sommer i Finnmark, hvis jeg er flink og får sommerjobb. Forhåpentligvis med Henrik som også er flink og får sommerjobb.
- Sitte på flyet ganske lenge helt til Ecuador.
- Bo i Ecuador og oppleve alt jeg ikke kan tenke meg.
- Lære meg spansk, flytende.
- Feire jul på ecuadorsk vis.

Ja-a, så det. Det hadde vært noe.

Og by the way, jeg fikk A på eksamen.