søndag morgen

Jeg kjenner det, i drømmen, at det er noe som river og sliter i meg, fra utsiden, som vil ha meg våken, buldringen drar meg til overflaten, jeg vil ikke være med, men de vinner, arbeiderne, de vinner når klokka er tidligere enn åtte en søndag morgen, søndag morgen, for faen, hva skjedde med hellig hviledag, lever vi ikke i et katolsk land kanskje, gjør vi ikke det, og jeg står opp,  og arbeiderne feirer ved å kaste stein på fuglene, morratrynet mitt verker og jeg skumper kaffe utover stuebordet.

--------------------------

Blir ikke dette en god dag, så vet ikke jeg.

nesten finito

Det er jammen deilig, å føle at slutten på dette skoleåret nærmer seg. Jeg gleder meg til sommerferie. Til å begynne å jobbe igjen. Være journalist. Skrive.

Det er jo det jeg vil. Sånn egentlig. 

Men jeg må si at det har kjentes bra å være student også. Igjen. Tilbake på skolebenken, liksom. Jeg tror jeg tør strekke meg til å si at det har vært en suksess. Ja, jeg tør det. En suksess.

For det er godt å lære nye ting. Utvide perspektivet. Bli smartere. Forstå mer.

I dag leverte jeg fra meg min siste oppgave for denne gang. Nummer åtte av åtte. Feiret med en øl i sola etterpå, velfjortjent, selvom jeg er blakk.

Og gledet meg til en sommer med fast inntekt. Arbeidsrutiner. Stå opp - drikke kaffe -ha morgenmøte - intervjue - drikke kaffe - intervjue - skrive - designe avissider - drikke etter jobb-pils. Eller jobbe videre.

Det gleder jeg meg til. 

Og kjenner jeg meg selv rett, gleder jeg meg til nye studier når sommeren nærmer seg slutten. Forandring fryder jo, som kjent. 

Er det ikke godt å ha noe å glede seg til?