Jeg har blitt en...

... VIDEOJOURNALIST!

Det var muligens å ta litt hardt i. Jeg innrømmer det. Men jeg har likefullt tatt opp en videosnutt med min fænsie mobiltelefon, og knyttet den til en nettsak jeg skrev. Med mobilvideokamera, kamera, blokk og penn på jobb med andre ord.

Jeg ser jo ut av innslaget at jeg fortsatt har litt igjen for å bli en såkalt vj av ypperste klasse. Men det er en start vel? Døm selv på finnmarken.no!

Sus over syden

Det er utrolig hvor mye man kan lengte etter sol og sommer når man tilbringer det som skal være sommer i Vadsø. For man kan si mye fint om Vadsø, men sommer, det har det ikke vært her. Eller, et par dager var det jo sommer, for da laget jeg godværreportasjer i Finnmarken. Men da var jo jeg opptatt med deg, så da var det bare de jeg tok bilder av som fikk kose seg i det fine været, og ikke jeg. Jeg falt istedet av sykkelen og fikk skrubbsår og saltvann i såret. Men det er jo uvesentlig i denne historien.

For poenget her, er at Henrik og jeg benyttet den eneste sjansen vi hadde til å få litt sol og sommer før snøen og kulda inntar oss her oppe for alvor. Vi dro til Mallorca. Der var det sol. Og ja, sommer. Eller begynnelsen på høsten kanskje, men det var i hvert fall varmere enn i Vadsø. Man kunne gå i bikini.

Her er bildene.

Derbyspøkels herjer videre

Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet. Lyn-Vålerenga 3-1. Søpla vinner aldri.

Det er herlig.


Lyn for alltid sier nå jeg.

Skadefryd

Jeg må jo innrømme at jeg moret meg godt i går. Man kan ikke gjøre annet enn å more seg når så mange bergenserne skal feire gullet, men gullet ikke kommer. Og når min kjære har kjøpt en gullfarget boksøl fordi gullet skal hjem, som de sier, på bergensk riktignok. Hahaha, tenkte jeg, da Brann tapte. Hahaha.

Men nå angrer jeg. For det sies jo at den som ler sist ler best. Nå lo jeg først.

Og i dag er det Lyn-Vålerenga.

Nytt liv med ny telefon

Jeg har fått ny mobiltelefon av jobben, jeg. En særs fænsi telefon sådan, en Nokia N95 som tar både bilder og video, noe min gamle gamle, det vil si pappas gamle, Sony Ericsson også gjorde forsåvidt, men den kan ikke måle seg med denne. Jeg testet kameraet så vidt i dag jeg, og her følger resultatet.Hvis noen plutselig tenker "hm, hvilken bil er det Henrik kjører nå mon tro?", så kan jeg enkelt og greit opplyse om at den er min. Men den skal få plass i en annen blogg. Dette var på en måte mobiltelefonen sin blogg, og jeg syns det er litt urettfeigt om bilen skal stjele all oppmerksomheten.

Alt til sin tid, liksom.

Internettet har flyttet hjem!

Og, ja, det er såpass stort at det fortjener et utropstegn i tittelen. Det er ikke mye som fortjener et utropstegn i tittelen, men det at internett har flyttet hjem, det fortjener det.

Så det.

Nareas, jeg lover at bloggen skal oppdateres oftere nå.