Sol og regn og sol

Her går det både opp og ned, gitt. På værfronten, altså. En helt normal dag virker å være som følger: 

Jeg våkner, utenfor vinduet skimter jeg blått. Jeg står opp, tar en nærmere titt på himmelen, ser at solen skinner. Jeg spiser frokost, og tenker at en tur i det fine været hadde gjort seg. Jeg tar på meg sko, går ut, for så å oppdage at det ikke er sol lenger. Og den blå himmelen er ganske langt borte. Faktisk så regner det. Men bare litt. Jeg revurderer ideen om tur, men i det jeg bestemmer meg for å gå inn igjen, slutter det å regne. Javel, tenker jeg, og rusler av gårde. Så. Når jeg har gått så langt at det er et stykke tilbake, da begynner moroa. Nå regner det ikke, det fosser. Jeg blir våt. Hjem, tenker jeg, og vender om, raskere nå. Men når jeg nesten er hjemme igjen, da har himmelen rast fra seg. Og jada, blir det ikke litt sol også?

Er det tilfeldig at jeg hoster og snufser? Trokke det, nei.

Fineste dagen...

... på veldig lenge.

Første bikinidag i Vadsø for min del i år, og det gjorde godt. Sol hele dagen, det er jaggu ikke ofte. Så nå er jeg glad og fornøyd og har fått et tilskudd av den vitaminen solen kommer med, antakelig var det ganske så tiltrengt.

Men jeg er ganske overrasket over at jeg klarte å nyte denne dagen så veldig til fulle. For gårsdagen, altså lørdagen, skulle tilsi det motsatte. Min erfaring tilsier at øl, hvitvin, rødvin, wiskey og gintonic ender i fadese dagen etter, men den gang ei. Jeg er så fornøyd!

Og som om ikke en stranddag skulle være nok, så går Lyn hen og slår Strømsgodset på overtid. På overtid av overtiden faktisk.

En finfin dag, rett og slett. Mon tro hvordan deres søndag har vært?

Farvel, sol!

Så. Da er tiden kommet. For den såkalte mørketida. Jeg priser meg lykkelig for at den ikke er helt mørk. Den er ganske blå, egentlig. Litt lys blå midt på dagen, det vil si fram til halv tolv-tolv kanskje, men mest mørk blå.

Også er det snø. Alle som er faste lesere av Min såkalte blogg vet jo hvor glad jeg er i snø. Men for eventuelle nye lesere kan jeg fortelle: Jeg liker snø. Og jeg er særs fornøyd med at den har kommet før julekalenderen begynner, sånn at jeg slipper å bekymre meg for det. Det fins alltids andre ting å bekymre meg over, for eksempel at NRK skal vise en eller annen teit, ny julekalender, istedetfor en god gammeldags. Er ikke det bekymringsverdig, så vet ikke jeg.

Årets første nordlys har jeg og sett. I går. Det var ikke så imponerende, ikke som når Svartlien var omringet i Bodø, eller når man måtte legge seg ned på bakken utenfor Senter for journalistikk og bare se. Men det var så fint at Henrik og jeg kjørte litt ut av byen for å se. Månen var finere enn nordlyset akkurat da, egentlig. Men jeg satser på at det tar seg opp. Nordlyset altså.

For øvrig er det en vinteraktivitet jeg har fått erfare i år som er ny for meg. Det vil si, helt ny er den jo ikke, jeg har jo sett den bli praktisert, og faktisk også bidratt en gang i blant selv, men som regelmessig vinteraktivitet er den ny for meg.

(Foto: Ingerid Jordal)

Skrape-is-av-bilvinduene-aktiviteten. Det er kanskje det jeg liker minst med snø tror jeg. Men smiler gjør jeg læll da sjøh. Så det.

Sus over syden

Det er utrolig hvor mye man kan lengte etter sol og sommer når man tilbringer det som skal være sommer i Vadsø. For man kan si mye fint om Vadsø, men sommer, det har det ikke vært her. Eller, et par dager var det jo sommer, for da laget jeg godværreportasjer i Finnmarken. Men da var jo jeg opptatt med deg, så da var det bare de jeg tok bilder av som fikk kose seg i det fine været, og ikke jeg. Jeg falt istedet av sykkelen og fikk skrubbsår og saltvann i såret. Men det er jo uvesentlig i denne historien.

For poenget her, er at Henrik og jeg benyttet den eneste sjansen vi hadde til å få litt sol og sommer før snøen og kulda inntar oss her oppe for alvor. Vi dro til Mallorca. Der var det sol. Og ja, sommer. Eller begynnelsen på høsten kanskje, men det var i hvert fall varmere enn i Vadsø. Man kunne gå i bikini.

Her er bildene.