Viser innlegg med etiketten vær. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten vær. Vis alle innlegg

fredag, september 12

Sol og regn og sol

Her går det både opp og ned, gitt. På værfronten, altså. En helt normal dag virker å være som følger: 


Jeg våkner, utenfor vinduet skimter jeg blått. Jeg står opp, tar en nærmere titt på himmelen, ser at solen skinner. Jeg spiser frokost, og tenker at en tur i det fine været hadde gjort seg. Jeg tar på meg sko, går ut, for så å oppdage at det ikke er sol lenger. Og den blå himmelen er ganske langt borte. Faktisk så regner det. Men bare litt. Jeg revurderer ideen om tur, men i det jeg bestemmer meg for å gå inn igjen, slutter det å regne. Javel, tenker jeg, og rusler av gårde. Så. Når jeg har gått så langt at det er et stykke tilbake, da begynner moroa. Nå regner det ikke, det fosser. Jeg blir våt. Hjem, tenker jeg, og vender om, raskere nå. Men når jeg nesten er hjemme igjen, da har himmelen rast fra seg. Og jada, blir det ikke litt sol også?

Er det tilfeldig at jeg hoster og snufser? Trokke det, nei.

fredag, juli 6

Back in...

Vadsø. Finnmark. Finnmarken. Kulda. Vinden. You name it. Uansett, jeg er tilbake, og jammen har jeg ikke tenkt til å bli her en stund.


Fast jobb fristet, så jeg takket ja. Lost in Vadsø, med andre ord. Men det er ikke så verst det. Ikke det verste stedet man kan være lost, hvertfall. Det regner ikke her.

Men det er ikke akkurat sommer her heller. Rekordvarme i nord sier de, på nyhetene, på lokalnyhetene til og med. Men det gjelder ikke her. Vadsø er i Øst-Finnmark, og det er i vest det er varmt. Og i Troms. Tromsø. Ikke Vadsø. Så det.

Det betyr jo at det ikke er så surt å være på jobb da. Det er jo ingenting som er verre enn å måtte sitte inne når det er fint vær ute. Men når man er journalist kan man jo finne på noe å gjøre ute i det fine været da. Måle badevannstemperaturer, for eksempel. Eller teste is. Sånn som Andrea gjør i Nordlys.
Men en dag var det nesten fint vær i Vadsø. Da gikk vi på fjelltur, og fant en grønn bane av noe slag. Så begynte det å regne.

En annen dag VAR det fint vær på ordentlig. Det var på St.Hansaften.
På Skiippagurrafestivalen i Tana var det ikke så fint vær. Men likevel var det bedre enn Hove og Quarten og Roskilde. Så det. Men det veier ikke helt opp for Roskilde-tapet. Det gjør ikke det.

Jeg skulle ønske jeg var på Roskilde, jeg.