rastløs

Jeg har så lyst til å finne på noe. Noe gøy. Kjempegøy. 

Det jeg har mest lyst til er å sitte i en park i Oslo, jeg stemmer for St.Hanshaugen eller Kontraskjæret, drikke øl i sola sammen med mine sårt savnede oslovenner. 

Det er det jeg har aller mest lyst til. 

Minuset er da at jeg ikke er i sola i Oslo, men i Dublin. Her er det ikke 20 grader. Og bare litt sol. 

Men jeg klager ikke, ikke egentlig. For jeg har vin. Type rød. 

Jeg koser meg med rødvinen min, mens jeg veksler mellom en bok og o store internett. Og prøver å kartlegge neste steg. 

What to do, tenker jeg, internasjonal som jeg har blitt. What to do?

overvåking

Nå har jeg dårlig samvittighet. Overfor dere, mine trofaste lesere. Det har jo gått 20 dager siden sist. Jeg har gått i fellen jeg lovet jeg ikke skulle gå i - jeg har prioritert den engelske bloggen framfor den norske.

Og det er ikke bra. Men ikke gi meg opp. Vær så snill. Jeg skal forbedre meg, jeg lover. 

(Igjen. Bedre lykke denne gang.)

Statistikkfunksjonen til wordpress er en av grunnene til at det er litt artigere å oppdatere den engelske bloggen. Men det skal jeg gjøre noe med nå.

I dette øyeblikk registrerer jeg nemlig denne bloggen på bloggurat. Og da skal man vistnok kunne overvåke all aktivitet her inne. Så spennende!

vin til besvær

I dag skulle dere ha sett meg, det er sikkert og visst. Men siden dere ikke gjorde det, så skal jeg gjenfortelle dagens begivenhet så godt jeg kan. 

I disse dager har jeg seks oppgaver hengende over meg, fire essays, en hjemmeside og en blogg, og alt skal leveres om mellom en uke og tre ukers tid. 

Det betyr at jeg må hive meg rundt. Selv om det er påske.

Så i dag var planen å skrive meg halvferdig med min undersøkende journalistikk-rapport. Og når jeg nærmet meg slutten skulle jeg få lov til å ta et glass vin. 

Man har fortjent et glass vin når man har skrevet 700 ord om mangel på resirkulering i Irland. 

De 700 ordene ble passert, vinflasken og vinopptrekkeren hentet. 

Vinoptrekkeren, ja. Svikeren. 

For da jeg hadde snurret vinopptrekkeren, eller svikeren som den går under nå, og skulle til å vippe korken ut, da knakk jaggu svikeren. 

Har du sett på maken, tenkte jeg da. 

Og googlet etter måter å åpne vinen på når vinopptrekkeren svikter. 

Den følgende videoen viste hvordan man kunne slå vinflasken mot et tre. 

Selv så fancy det ser ut når den barske mannen gjør det, så funket det dårlig mot stuebordet i leiligheten min. 

Så da forsøkte jeg heller den gode gamle presse-korken-ned-i-flasken-trikset. 

Det er jo bare barnemat, tenker kanskje du. 

Ånei, da, svarer jeg da. 

Min kork ville nemlig ikke lee på seg i det hele tatt. Så jeg begynte å pirke. Og mens jeg intensiverte pirkingen, ble vintrangen sterkere og sterkere. Jeg vil strekke det så langt som å si at jeg ble tilnærmet desperat. 

Og med full kraft og en t-skje presset jeg korken ned. Og vinen ut. På det hvite kjøkkenet. 

MEN. 

Nå har jeg vin i glasset. Dagens 1000 ord er nådd. Og litt kork har da aldri skadet noen. 

God påske!

utfordringen

Jeg har blitt utfordret. Av Celine. Og man tar da alltid en utfordring. 

Spesielt når man egentlig har andre ting man skulle ha gjort. 

Derfor velger jeg nå å ta denne utfordringen, i stedet for å grave dypere i min undersøkende journalistikkoppgave. 

Here it goes:

"Regler: Det er vanskeligere enn det ser ut! Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Gi ordentlige svar, og ikke dikt opp! Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger. Utfordre 4 venner."

1. Hva er navnet ditt: Anniken 

2. Ord på fire bokstaver: Aner

3. Guttenavn: Anders

4. Jentenavn: Anna

5. Et yrke: Arkiolog

6. Farge: Denne var meget vrien. Så jeg må jukse litt. Og presenterer med dette farge nummer 4468 Alladin tilhørende Jotun.

7. Noe du har på deg: Armbånd

8. Mat: Aspargessuppe

9. Noe på badet: Ansiktskrem

10. Et sted: Afrika (et relativt stort sted, jeg ser den, kanskje litt lettvint, men la gå)

11. Grunn til å komme for seint: Alarmklokke som ikke ringer.

12. "AND!" (Når det er en and på elva utenfor vinduet. Jada. Jeg er litt rar.)

13. Analyze this (jeg husker at jeg lo veldig av den filmen da jeg gikk på ungdomsskolen. Hva den handler om, det husker jeg derimot ikke.)

14. Noe du kan drikke: Alkoholfri øl (men det har aldri skjedd hittil).

15. En musikkgruppe: Abba

16. Et dyr: Ape

17. Gatenavn: Akebakkeskogen

18. Bilmerke: Audi

19. Sangtittel: A sight for sore eyes

20. Verb: Ake

Sånn. Det var nå litt artig. Det spørs bare om de jeg utfordrer er enig. Andrea, Stig, Ingerid og Nareas, dere er de heldige. Jeeei. 

Enjoy. 

utligningen

19 grader. 

Viste en graderstokk jeg gikk forbi i dag. 19 grader. Det er jaggu ikke verst, 2. april. 

Det er varmt, det er sol, det er vår. Og jeg kjenner det gjør godt. For kropp. For sinn. 

Etter å ha tilbragt to vintre i nord, i Vadsø, i mørketid, blåst og kulde, så skulle man tro at en irsk vinter, fukt, blåst, lys og regn ikke var noe å snakke om. Men jeg syns den er verst. Den irske vinteren. 

Konstant snufsing, nysing og kalde føtter. Ja, jeg kan godt la den irske vinteren få skylden for mine to tannlegebesøk også, de verkende visdomstennene og antibiotikakurene. Ja, det kan jeg. 

Takke meg til snø og minus 15. 1-0 til Norge. 

Så, 2. april (eller 3., som det har rukket å bli i fedrelandet), tror jeg jammen Irland har utlignet. 1-1.

For 19 grader, sol, bok i park, kaffe på gresset, det er neimen ikke til å kimse av.