vin til besvær

I dag skulle dere ha sett meg, det er sikkert og visst. Men siden dere ikke gjorde det, så skal jeg gjenfortelle dagens begivenhet så godt jeg kan. 

I disse dager har jeg seks oppgaver hengende over meg, fire essays, en hjemmeside og en blogg, og alt skal leveres om mellom en uke og tre ukers tid. 

Det betyr at jeg må hive meg rundt. Selv om det er påske.

Så i dag var planen å skrive meg halvferdig med min undersøkende journalistikk-rapport. Og når jeg nærmet meg slutten skulle jeg få lov til å ta et glass vin. 

Man har fortjent et glass vin når man har skrevet 700 ord om mangel på resirkulering i Irland. 

De 700 ordene ble passert, vinflasken og vinopptrekkeren hentet. 

Vinoptrekkeren, ja. Svikeren. 

For da jeg hadde snurret vinopptrekkeren, eller svikeren som den går under nå, og skulle til å vippe korken ut, da knakk jaggu svikeren. 

Har du sett på maken, tenkte jeg da. 

Og googlet etter måter å åpne vinen på når vinopptrekkeren svikter. 

Den følgende videoen viste hvordan man kunne slå vinflasken mot et tre. 

Selv så fancy det ser ut når den barske mannen gjør det, så funket det dårlig mot stuebordet i leiligheten min. 

Så da forsøkte jeg heller den gode gamle presse-korken-ned-i-flasken-trikset. 

Det er jo bare barnemat, tenker kanskje du. 

Ånei, da, svarer jeg da. 

Min kork ville nemlig ikke lee på seg i det hele tatt. Så jeg begynte å pirke. Og mens jeg intensiverte pirkingen, ble vintrangen sterkere og sterkere. Jeg vil strekke det så langt som å si at jeg ble tilnærmet desperat. 

Og med full kraft og en t-skje presset jeg korken ned. Og vinen ut. På det hvite kjøkkenet. 

MEN. 

Nå har jeg vin i glasset. Dagens 1000 ord er nådd. Og litt kork har da aldri skadet noen. 

God påske!