Farvel, sol!

Så. Da er tiden kommet. For den såkalte mørketida. Jeg priser meg lykkelig for at den ikke er helt mørk. Den er ganske blå, egentlig. Litt lys blå midt på dagen, det vil si fram til halv tolv-tolv kanskje, men mest mørk blå.

Også er det snø. Alle som er faste lesere av Min såkalte blogg vet jo hvor glad jeg er i snø. Men for eventuelle nye lesere kan jeg fortelle: Jeg liker snø. Og jeg er særs fornøyd med at den har kommet før julekalenderen begynner, sånn at jeg slipper å bekymre meg for det. Det fins alltids andre ting å bekymre meg over, for eksempel at NRK skal vise en eller annen teit, ny julekalender, istedetfor en god gammeldags. Er ikke det bekymringsverdig, så vet ikke jeg.

Årets første nordlys har jeg og sett. I går. Det var ikke så imponerende, ikke som når Svartlien var omringet i Bodø, eller når man måtte legge seg ned på bakken utenfor Senter for journalistikk og bare se. Men det var så fint at Henrik og jeg kjørte litt ut av byen for å se. Månen var finere enn nordlyset akkurat da, egentlig. Men jeg satser på at det tar seg opp. Nordlyset altså.

For øvrig er det en vinteraktivitet jeg har fått erfare i år som er ny for meg. Det vil si, helt ny er den jo ikke, jeg har jo sett den bli praktisert, og faktisk også bidratt en gang i blant selv, men som regelmessig vinteraktivitet er den ny for meg.

(Foto: Ingerid Jordal)

Skrape-is-av-bilvinduene-aktiviteten. Det er kanskje det jeg liker minst med snø tror jeg. Men smiler gjør jeg læll da sjøh. Så det.