Hørt i la casa del papa

- Surinam, surinam, surinam!
- Nå må jeg lære meg hvor Israel er, ass!
- Melbourne... Det så jeg til og med på værkartet i sted.
- Nå traff jeg Pyong Yang med 64 km, det var ikke verst.

Familien Sandvik, det vil si bror Morten, far Bjørn og meg selv, søster og datter Anniken, er hekta på Aftenpostens reise-iqtester. Far Bjørn er verst. Han har til og med sittet og lest i atlas for å lære verden utenatt. Og det hjelper, for reise-iqen har vokst de siste dagene.

Selv har jeg også blitt litt smartere. Jeg vet for eksempel at Irak er det lille, grønne landet, mens Iran er det store, brune ved siden av. Hvis man kan sånt får man fort en reise-iq på 110.

Prøv selv. Her.

Vadsø schmadsø

Jeg er i Vadsø, det er snø og det er herlig!! Utrolig hvor mye jeg har lengtet etter snøen, jeg tror ikke jeg skjønte det ordentlig selv før jeg gikk ut av flyet i Kirkenes i går egentlig. Og derfra gikk turen raskt videre til Vadsø og garasje-flyplass og mere snø. Det kjennes bra!

Og by the way, følg med på harehuset.blogspot.com for å se hva som rører seg i mitt nye bofellesskap.

Trivsel på toget

Når man har bodd et sted i ett og et halvt år, har man opparbeidet seg ganske mange ting. Og selv om Posten er meget behjelpelig med frakting, blir det alltid til at man sitter igjen med mye den dagen man skal dra. Defor er det lurt å ta tog. Tog har nemlig store bagasjerom, som kan benyttes til det fulle. Lenge leve toget.

Defor tok Sverre, Nils og jeg toget hjem fra Bodø. Vi startet turen 21:00 torsdag kveld, og det var med godt mot vi tok fatt på de 18/21 timene vi hadde i vente. Her følger bilder fra denne herlige turen.

Sverre og Nils er mer enn klare for turen. "Dette skal
jammen bli gøy", sier de.

Nils og Sverre peker på kartet, som for å understreke

at vi ennå er i Bodø.

Etter tre timer kommer vi til ...øbd...mo i rana.
Verdens navle.

For som du ser, kan man komme både til Trondheim
(Sverres vei) og til Bodø (Nils vei). Et herlig sted!

Ikke minst dukket Ole Martin opp, presis 00.00. For
en mann. I hele tre minutter fikk vi den ære av å
tilbringe på dette stedet. Flott.

Etterpå var det tid for kortleik. Og trivsel. Vri åtter,
idiot, krig og spardam. Og pølse til Nils.

Til slutt ble klokka 02.00, og vi var klare for en slags
søvn. Når vi våknet ville vi være ca halvveis.

Og etter togbytte og bagasjeoverflytting i Trondheim klokken 08:00,
bar ferden videre. Sverre nøt sinleverposteiskive på perrongen i
Dombås.

15:13 nådde vi det som for meg var reisens mål,
nemlig Oslo S. Her ble vi møtt av Stig og Henrik, som
ble billig arbeidskraft for Nils og Sverre. De måtte jo
tross alt rekke lokaltoget til Larvik. Men se på oss da,
for en herlig gjeng.

En fantastisk tur altså. Trivsel på toget, rett og slett.