Stress-schmess

Herrejemeni så mye jeg har å gjøre nå. Det er så mye at jeg bare blir sittende å tenke på hvor mye det er, også blir jeg så sliten av det, at jeg må ta en pause før jeg i det hele tatt har begynt å gjøre noe av det mye jeg har å gjøre.

Skole-schmole sier nå jeg, takke meg til den behagelige journalisttilværelsen i Finnmark.

Men det har vært en finfin påske. Hovden var antakelig det eneste påskefjellet med sol, og dessuten det eneste påskefjellet som hadde besøk av meg og Henrik. Det var fint. Selvom jeg nå ser ut som en koalabjørn. Solbriller og sol, vettu, det får konsekvenser det.

Nei, nå tror jeg jeg tar en tur i dusjen. Utsette listen over gjøremål en liten stund til liksom.

Rapport : Vadsø

Ja-a, nå har jeg vært i Vadsø i sånn omtrent to og en halv uke. På en måte føles det mye lenger, men på den andre siden raser dagene av gårde i et uvirkelig tempo. De fleste av dem hvertfall. Det er ganske rart.

Men det er fint i Vadsø. Her er det snø og nordlys og fryd og gammen. Og meg og Henrik. Og en spark. Den er spesielt fin.

Fint er det også i Finnmarken. I Finnmarken får man gjøre de sakene man har lyst til å gjøre. Og hvis man ikke har så mange ideer på hver eneste morgenmøte, får man tildelt ålreite saker å jobbe med. Jeg har mye å gjøre, antakelig derfor dagene går så fort.

Jeg har på følelsen at de tre månedene her kommer til å være over før jeg aner det. Men det vil jeg ikke tenke på nå. Nå tror jeg heller jeg vil varme litt kakao alla Sverre Lilleengs oppskrift. Den er god.