Svalbard : nå

Jess, da har jeg vært sånn omtrent snart en uke på Svalbard. Dette er vel den sjette hele dagen, men det kjennes som om jeg har vært her en god del lenger. På en positiv måte.

For her er det jo fantastisk. Sol hver dag, hele døgnet ettersom det er midnattsol, snø som jeg selvfølgelig aldri blir lei av og trivelige folk. Og noen rare. En god del rare faktisk, men aller flest trivelige. Også meg og Andrea da. Vi er jo både rare og trivelige.

Vi har blitt veldig godt kjent med Longyearbyen disse dagene, det må jo nesten sies. Ikke det at det skal så mye til, det er jo ganske små forhold her. Men Longyearbyen er fint det. Selvom det sikkert hadde vært greit med litt avveksling de kommende to ukene. Det er bare det at vi ikke har så mye penger. Ikke penger nok til sånn turist-tur hvertfall. Det koster jo mange penger.

Men vi har et lite håp. Imorgen skal vi fri til en fugleforsker. Vi håper han vil forbarme seg over oss og ta oss med på en tur. Det hadde vært noe.

Stress-schmess

Herrejemeni så mye jeg har å gjøre nå. Det er så mye at jeg bare blir sittende å tenke på hvor mye det er, også blir jeg så sliten av det, at jeg må ta en pause før jeg i det hele tatt har begynt å gjøre noe av det mye jeg har å gjøre.

Skole-schmole sier nå jeg, takke meg til den behagelige journalisttilværelsen i Finnmark.

Men det har vært en finfin påske. Hovden var antakelig det eneste påskefjellet med sol, og dessuten det eneste påskefjellet som hadde besøk av meg og Henrik. Det var fint. Selvom jeg nå ser ut som en koalabjørn. Solbriller og sol, vettu, det får konsekvenser det.

Nei, nå tror jeg jeg tar en tur i dusjen. Utsette listen over gjøremål en liten stund til liksom.

Langsom oppdatering

Jeg ser med skam på datoen for forrige oppdatering på denne bloggen. Selv jeg skjønner at det er for dårlig. Menmen, jeg må nok bare skylde på naboen, som skrur av internettet altfor ofte.

Nå har jeg vært i Vadsø ganske lenge syns jeg. Akkurat to måneder tror jeg, pluss en dag kanskje. To måneder er jo en stund. Men langt i fra så lenge som jeg skal være her, ettersom både sommeren og høsten byr på nye finnmarkopplevelser og journalistvirksomhet i Vadsø. Forhåpentligvis med førerkort i lomma, så jeg får sett og gjort litt mer gøye ting. Jeg er ganske godt på vei altså, for dere som måtte tvile på det. Jeg er jo på nivå 3 av 4 i opplæringsplanen! Så det.

Ellers er det ganske fint i Vadsø nå, med sol på hvit snø og litt varmt. Det kjennes nesten som påske. Hvis du trenger bekreftelse kan du gå inn på hare huset og sjekke ut filmen henrik og jeg har laget. Den er fin den.

Til slutt vil jeg minne om at 8. mars er om to dager.

Rapport : Vadsø

Ja-a, nå har jeg vært i Vadsø i sånn omtrent to og en halv uke. På en måte føles det mye lenger, men på den andre siden raser dagene av gårde i et uvirkelig tempo. De fleste av dem hvertfall. Det er ganske rart.

Men det er fint i Vadsø. Her er det snø og nordlys og fryd og gammen. Og meg og Henrik. Og en spark. Den er spesielt fin.

Fint er det også i Finnmarken. I Finnmarken får man gjøre de sakene man har lyst til å gjøre. Og hvis man ikke har så mange ideer på hver eneste morgenmøte, får man tildelt ålreite saker å jobbe med. Jeg har mye å gjøre, antakelig derfor dagene går så fort.

Jeg har på følelsen at de tre månedene her kommer til å være over før jeg aner det. Men det vil jeg ikke tenke på nå. Nå tror jeg heller jeg vil varme litt kakao alla Sverre Lilleengs oppskrift. Den er god.

Vadsø schmadsø

Jeg er i Vadsø, det er snø og det er herlig!! Utrolig hvor mye jeg har lengtet etter snøen, jeg tror ikke jeg skjønte det ordentlig selv før jeg gikk ut av flyet i Kirkenes i går egentlig. Og derfra gikk turen raskt videre til Vadsø og garasje-flyplass og mere snø. Det kjennes bra!

Og by the way, følg med på harehuset.blogspot.com for å se hva som rører seg i mitt nye bofellesskap.

Utsikt over 2007

Jahaja, så godt nytt år da folkens! Jammen har det ikke rukket å bli 2007 siden sist, og det føles i grunn helt greit det.

Egentlig har jeg litt lyst til å lage en liste med gøye ting fra 2006, men jeg tror ikke jeg orker. Istedet er jeg litt sleip og henger meg på deler av Mariannes liste og av Marthes liste og selvfølgelig den herlige filmen til Don Bjarne himself. Så kan dere gjette på hva som bare gjelder dem og hva som også gjelder meg, men et lite tips: Gjelder det Bodø og gjelder det London, og ikke minst, gjelder det Svartlien, da gjelder det også meg. Så det.

Men det beste av hele 2006 kan oppsummeres i et ord altså. Eller navn da. Henrik. I følge norskenavn.no betyr Henrik hjemmehersker. Jeg håper litt at norskenavn.no tar feil, for jeg liker ikke at Henrik skal herske mitt hjem de tre første månedene av 2007. Jeg liker derimot at vi skal være i Vadsø sammen. Det blir fint det.

Nei dere, sitter på en følelse av at 2007 blir et knakende godt år jeg. Dette er av hva jeg kan håpe på å få oppleve:

- Nordlys over en klar finnmarkshimmel.
- Sparkturer til og fra jobben.
- Spektakulære matretter med Henriks nye kokebok.
- Trivelige bekjentskaper med finnmarkinger.
- Eksotisk tur til Svalbard.
- Bli sluppet inn i hjem i Longyearbyen og Barentsburg.
- Tilbringe en sommer i Finnmark, hvis jeg er flink og får sommerjobb. Forhåpentligvis med Henrik som også er flink og får sommerjobb.
- Sitte på flyet ganske lenge helt til Ecuador.
- Bo i Ecuador og oppleve alt jeg ikke kan tenke meg.
- Lære meg spansk, flytende.
- Feire jul på ecuadorsk vis.

Ja-a, så det. Det hadde vært noe.

Og by the way, jeg fikk A på eksamen.

Tre ganger jul og hurra.

Snart er det jul, sjo og hei. Jeg har ganske lite med julestemning egentlig. Og synes det er ganske rart. For jeg har jo gjort mye som omhandler jul den siste tiden. Bare se her:

Jeg har bakt syv sorter julekaker med kusinene og fetterne til Henrik, jeg har fikset julegave til Henrik og pakket den inn og sendt den med juleposten før fristen gikk ut, jeg har sendt en julepresang til Stig også, også før fristen, jeg har vært på julepresangshopping i Hovedstaden, jeg har stått i betale-for-julepresang-køer en hel dag, jeg har hørt på en av Frelsesarmeens julekonserter på Egertorget med et band jeg ikke vet hva heter og jeg har sett Sundtnissene opptre i et butikkvindu i Bergen (se bilde).


I forigårs var jeg til og med på juleverksted hos Eira, og lagde juleting, hørte på julemusikk og drakk rødvinsgløgg og spiste julegodt.

Og i går var jeg på julefest på Nomaden, og fikk til og med en julegodtepose med klementin og smågodt.

Så strengt tatt burde julestemningen ha inntatt meg. Jeg stiller meg særs skeptisk til at den ikke har det.

Kanskje det er fordi pappa ikke har pyntet i huset, antakelig fordi han venter på at jeg skal gjøre det? Eller kanskje fordi det ikke er snø ute? Eller kanskje fordi julekalenderen min er hos mamma, men jeg hos pappa? Eller kanskje det har en helt annen grunn.

Jeg håper den kommer i dag, klokken 21:30, når jeg og Moe har pakke-inn-julepresanger-og-drikke-vin-kveld. Jeg kjenner jeg har troen på det!