Min første A!

I Irland, vel å merke. 

Jeg og Lars hadde  engelsktesten vår i går (litt på etterskudd, ja), sammen med en gjeng asiatere. Oppgaven besto av å skrive et essay på engelsk, om hvorvidt ny teknologi fører til at tradisjoner forsvinner. Som vanlig lirte jeg av meg en masse ord, langt over de 250 nødvendige, og var sikker på at det jeg lirte av meg ikke var noe særlig å skryte av. 

Men jagguminsanten så kan jeg skryte litt likevel. For det fantastiske essayet var verdt en A, juhuu. 

Egentlig er det ganske sykt, for jeg har aldri vært flink til å skrive ting på engelsk, stilene på videregående var rimelig fulle av røde streker, for å si det sånn. Men altså. A. Jeg er stolt!

En annen bra ting idag er at vi har fått et internett som virker ordentlig. Så da blir det mer blogging. Bare vent i spenning!

Sol og regn og sol

Her går det både opp og ned, gitt. På værfronten, altså. En helt normal dag virker å være som følger: 

Jeg våkner, utenfor vinduet skimter jeg blått. Jeg står opp, tar en nærmere titt på himmelen, ser at solen skinner. Jeg spiser frokost, og tenker at en tur i det fine været hadde gjort seg. Jeg tar på meg sko, går ut, for så å oppdage at det ikke er sol lenger. Og den blå himmelen er ganske langt borte. Faktisk så regner det. Men bare litt. Jeg revurderer ideen om tur, men i det jeg bestemmer meg for å gå inn igjen, slutter det å regne. Javel, tenker jeg, og rusler av gårde. Så. Når jeg har gått så langt at det er et stykke tilbake, da begynner moroa. Nå regner det ikke, det fosser. Jeg blir våt. Hjem, tenker jeg, og vender om, raskere nå. Men når jeg nesten er hjemme igjen, da har himmelen rast fra seg. Og jada, blir det ikke litt sol også?

Er det tilfeldig at jeg hoster og snufser? Trokke det, nei.

En hyllest til storbyen

Det er mye man savner når man tilbringer et år i Vadsø, Finnmark. For eksempel folk. Ja, folk sånn helt generelt. Fremmede folk. På gata. Ukjente figurer som haster forbi. Stemmer. Konturene av liv. Mange liv. Som møtes et sted. Som skal rekke noe. Som slenger innom en kafé. For på steder som ikke er Vadsø og Finnmark er kafédørene åpne oftere enn de er stengt. Og pubene. I flertall. 

I Dublin er pubene definitivt i flertall. Det ryktes at det finnes over tusen, men så mange har vi ikke rukket innom ennå. Men det har blitt noen. Selvfølgelig. Men ingen guinness, ennå. Fortsatt ser den urovekkende svart ut, takke meg til en lager. 

Nesten en uke i storbyen virker lovende for resten av året. Det er gøy å være student igjen - også når alt foregår på engelsk (det kommer kanskje som et sjokk på noen av dere, men jeg skjønner faktisk ganske mye, og klarer også å lire av meg både det ene og det andre). Forløpig er vi bare fire nordmenn og en tysker i klassen, men 22. september blir det andre boller, da begynner det for alvor og alle irene slutter seg til. Det blir staaas. 

Jeg har ikke rukket å ta så mange bilder, for mesteparten av tiden har jeg hatt hendene fulle av alt for mye annet, sånn at kameraet ikke har fått plass. Dessverre. Men jeg lover forbedring. I mellomtiden får dere kose dere med disse! Og ja, det nederste bildet viser Lars på balkongen vår. Med utsikt til elven. Flotte saker sier nå jeg. Adjø. 

En presisering

Forrige innlegg inneholder en premie også, altså. Bare at ble skrevet med svart skrift på svart bakgrunn, så den er ikke synlig. Trikset er da å markere avsnittet under den flunkende nye bok-tittelen, og der vil premien åpenbare seg!

Og vinneren er...

Ja, jeg vet at mange nå har ventet i spenning veldig lenge, og at enkelte ikke syns det er spesielt artig å vente. Derfor har jeg nå fattet en beslutning, og den berømte boken min - bok 2 - har fått et navn.

Mange har kommet med fine forslag, men tre stykker har vært mer aktive enn andre, og det blir selvfølgelig belønnet. Det gjør også heftig lobbyvirksomhet. Derfor er vinneren:

Pupper på ville veier
- tetas en las calles locas

Gratulerer til Marthe, Morten og Andrea! Premien er som annonsert i boken heder og ære - og et valgfritt kapittel. Ettersom jeg er så grei, kan de tre heldige velge om de går sammen om ett, eller om de velger seg et hver. Så det.

Endelig!

Nå er ventetiden over, og det var jaggu på tide. Klokka 20.30 idag er det bare å skru på tv2. For da er det klart for EVENTYRLIG SEILAS! Med eventyrlige Reidar og eventyrlige Audun. Om ikke det blir stas, så vet ikke jeg.

(bildet er stjålet fra reidars facebook altså.)

Nødproviant

Nok en søndag etter en fuktig lørdag. I går klokka 16 så var planen å ta en rolig kveld, men fem minutter senere gjorde jeg helomvending. Det resulterte i øl og vin hos Tor Einar, før vi pluss flere dro på Kolibri. Og det igjen resulterte jo i en lite trivlig søndagsmorgen.

Det eneste jeg klarte å tenke på da jeg våknet, var sjokomelk. Må ha. Sjokomelk.

Heldigvis har vi en kiosk i denne byen, riktignok uten sjokomelk, men sjokolademilkshake gjorde forsåvidt susen.

Og neimen ble det ikke avis idag også.