Sommer i Risør

Da var det tid for de lovede bildene fra Risør.

Det første viser meg som lirekassespiller, en fantastisk flink sådan.
Og som dere ser, snakker plakaten sant (i den grad en plakat kan snakke):
Kammermusikken sprer glede!

Jeg og Lars på en alldeles flott kammermusikkonsert på Stangholmen.

Da det var jobbfest for Aust-Agder blad, ville Lars sin kollega Anne Cathrine absolutt ta noen romantiske bilder.
Men jeg syns jo tross alt det er ganske vrient å bli tatt bilde av på den måten.

På båttur, på vei fra Risør til Fie etter å ha tanket opp bensin.
Båt er gøy!

Vi ga bestekompis Jon skyss inn til byen med den flotte båten.
Så gikk vi tom for bensin. Jaggu godt vi hadde en skvett i reservekanna!

Berggylte! En død en sådan. Fordi jeg og Lars har fisket den fra havet.
Til slutt ble den grillet (eventuelt kokt i smør) og spist.
Særs god.

I bakgården, en svært varm dag. Med øl.

På badeplassen kastellet, en enda varmere dag.
Har badet, til tross for bare 15 grader i vannet.

Det finnes jo en god del flere bilder også, og de kan du se på den såkalte ansiktsboken.

Tilbake...

I Vadsø igjen.

Hjem, kjære hjem, er det noen som sier. Og til og med borte bra, men hjemme best. Jeg tror nok at jeg kan motbevise det.

For mine tre uker borte, ikke hjemme, ikke i Vadsø, men i Risør, har vært de beste tre ukene på aldri så lenge. Stikkord er: LARS (med store bokstaver ja, fordi Lars er best), skjærgård, sol, båt, 18 grader i vannet, øl, vin, sjampanje og jordbær, kammermusikkfestkonsert på Stangholmen, sjektetur, artige-, fine- og rare venner og familie av Lars, titusen og casino og fisking etter berggylte.

Og mye mer. Men det viktigste og beste er at det har vært tre fine uker med Lars. Veldig fine. De skulle jeg aldri ha vært for uten.

Og så. Nå kommer baksiden av medaljen.

To måneder.

To måneder venting og tålmodighetsspising. Og savn. Jeg savner allerede jeg.

Forhåpentligvis vil Finnmarken gjøre dagene kortere.

(Ps. Bilder fra ferien kommer altså. Snart.)

Tre bra ting

1. Idag kom det e-post om at jeg har fått plass ved Griffith College i Dublin til høsten.

2. Om tre dager så er det reunion med de aller beste bodøfolka.

3. Om fem dager er det Lars.

Så nå er jeg glaaaaad!! Særs!

Eksotiske Finnmark

Til tross for at jeg har bodd her i over ett år, har jeg ikke skjønt hva det er som er så eksotisk med Finnmark. Neivel, så er det nesten ikke trær her. Ja, det er ganske mye kaldere enn i resten av landet. Og ja, det bor både kvener og samer her, men det er tross alt flere av dem i Oslo.

Men så. Forrige helg, lørdag var det vel. Da skjedde det noe som fikk meg til å forstå, litt i hvert fall. For da jeg kom hjem fra fjelltur, da sto det jammen en gjeng reinsdyr rett utenfor huset mitt. Jeg gjentar: Rett utenfor huset mitt. Etterhvert som jeg sto der og så på dem, så reiste den ene etter den andre seg fra gresset. Til slutt var de 13 stykker. 13 rein rett utenfor huset. Jesus, sier nå jeg.

Og, som om ikke det var nok, da jeg hadde stått der en liten stund, så kom den en hvit hare hoppende, og skremte reinsdyrene av gårde. Jagguminsanten.

For øvrig var reinsdyrgjengen der igjen, da jeg kom hjem midt på natten/tidlig morgen etter en jobbfest tirsdag. Men da lurte jeg litt på om jeg så syner.



For øvrig er det ikke så blå himmel i dag som det er på bildene. For i dag har det snødd, både bortover og nedover. 8. juni, og det snør. Vel er jeg glad i snø, men det får da være måte på. Kom ferie! Nedtellingen viser at det er fem dager igjen.

Mot slutten i Vadsø

Da har jeg sagt opp jobben min, gitt. Med tre måneders oppsigelsestid, betyr det at jeg skal være her ut august.

Egentlig føles det ganske så greit. Medregnet praksisperioden, så har jeg vært her i nesten halvannet år, og jeg kjenner at det er nok. Finnmark er stas det liksom, men halvannet år holder. Det blir fint å komme nærmere alle dere som bor sørpå, fint å komme nærmere alle dere jeg savner.

Så spørs det hvor nærme det blir. Jeg krysser alle fingre jeg har for at søknaden min skal falle i smak hos Griffith College i Dublin, og da blir det journaliststudier og øl og Lars for alt det er verdt.

Og hvis ikke? Ja, da blir det vel en reise rundt om i den store verdenen da. Ikke å forakte det heller.

Den legendariske operaen

Når jeg var i Oslo nå, så måtte jeg selvfølgelig på utflukt til operaen. Eller, rettere sagt operataket, ettersom det er det jeg er mest fasinert av. Man kan jo gå på det! Jeg fikk med meg Lars og Graff og Nicko og Siril, og her er noen av bildene:

Fineste ferien

Må si at overgangen fra sol, sol, sol i Riga til vått og kaldt og lue og votter i Vadsø er ganske så stor.

Har altså nettopp kommet hjem (som jeg nesten må kalle kalde nord) fra en veldig perfekt ferie i Riga sammen med Lars. Sol og øl og båttur og spa-hotell og den fineste gutten, nei, det var flotte saker. (Kanskje, kanskje kommer det flere bilder senere, men internetten og datamaskinen spøker litt med tålmodigheten min.)


Men nå.

Nå er jeg tilbake i Vadsø, og Lars har flyttet ned. Til Risør. Det er triste saker.

Savn. Jeg savner deg.

Til deg:

This is the first day of my life
I swear I was born right in the doorway
I went out in the rain suddenly everything changed
They're spreading blankets on the beach

Yours is the first face that I saw
I think I was blind before I met you
Now I don’t know where I am
I don’t know where I’ve been
But I know where I want to go

And so I thought I’d let you know
That these things take forever
I especially am slow
But I realize that I need you
And I wondered if I could come home

Remember the time you drove all night
Just to meet me in the morning
And I thought it was strange you said everything changed
You felt as if you'd just woke up
And you said “this is the first day of my life
I’m glad I didn’t die before I met you
But now I don’t care I could go anywhere with you
And I’d probably be happy”

So if you want to be with me
With these things there’s no telling
We just have to wait and see
But I’d rather be working for a paycheck
Than waiting to win the lottery
Besides maybe this time is different
I mean I really think you like me

(Bright Eyes - First time of my life)