Mot slutten i Vadsø

Da har jeg sagt opp jobben min, gitt. Med tre måneders oppsigelsestid, betyr det at jeg skal være her ut august.

Egentlig føles det ganske så greit. Medregnet praksisperioden, så har jeg vært her i nesten halvannet år, og jeg kjenner at det er nok. Finnmark er stas det liksom, men halvannet år holder. Det blir fint å komme nærmere alle dere som bor sørpå, fint å komme nærmere alle dere jeg savner.

Så spørs det hvor nærme det blir. Jeg krysser alle fingre jeg har for at søknaden min skal falle i smak hos Griffith College i Dublin, og da blir det journaliststudier og øl og Lars for alt det er verdt.

Og hvis ikke? Ja, da blir det vel en reise rundt om i den store verdenen da. Ikke å forakte det heller.