Internettet har flyttet hjem!

Og, ja, det er såpass stort at det fortjener et utropstegn i tittelen. Det er ikke mye som fortjener et utropstegn i tittelen, men det at internett har flyttet hjem, det fortjener det.

Så det.

Nareas, jeg lover at bloggen skal oppdateres oftere nå.

Brillefant

Nå kommer den ene nyervervelsen etter den andre her, på løpende bånd faktisk. Først førerkort og så briller. Jajamensann. Hva blir det neste, kan man jo undre seg. Det gjør jeg.

Brillene er orange og sorte og ganske så fresje egentlig. Hvis man ser bort i fra at de er sånn små som det vanlige briller har det med å være. Jeg liker jo best solbriller som er store jeg da.

Foreløpig syns jeg at jeg ser ganske rar ut med brillene. Men jeg er jo ganske rar uansett, så det er kanskje ikke så farlig. Jeg ser hvertfall bedre med dem enn uten.

For jeg har nemlig skjev hornhinne på det ene øyet og er nærsynt på det andre. Hehehe.

Lapp i boks

Hvem skulle tro at jeg plutselig helt ut av det blå skulle få meg lappen da gitt? Okei, kanskje ikke helt ut av det blå da, men. Men likevel?

Det kjennes ikke rent dumt da, jeg kan ikke si det. Nå trenger jeg bare en bil! Noen som har en til overs?

Back in...

Vadsø. Finnmark. Finnmarken. Kulda. Vinden. You name it. Uansett, jeg er tilbake, og jammen har jeg ikke tenkt til å bli her en stund.

Fast jobb fristet, så jeg takket ja. Lost in Vadsø, med andre ord. Men det er ikke så verst det. Ikke det verste stedet man kan være lost, hvertfall. Det regner ikke her.

Men det er ikke akkurat sommer her heller. Rekordvarme i nord sier de, på nyhetene, på lokalnyhetene til og med. Men det gjelder ikke her. Vadsø er i Øst-Finnmark, og det er i vest det er varmt. Og i Troms. Tromsø. Ikke Vadsø. Så det.

Det betyr jo at det ikke er så surt å være på jobb da. Det er jo ingenting som er verre enn å måtte sitte inne når det er fint vær ute. Men når man er journalist kan man jo finne på noe å gjøre ute i det fine været da. Måle badevannstemperaturer, for eksempel. Eller teste is. Sånn som Andrea gjør i Nordlys.

Men en dag var det nesten fint vær i Vadsø. Da gikk vi på fjelltur, og fant en grønn bane av noe slag. Så begynte det å regne.

En annen dag VAR det fint vær på ordentlig. Det var på St.Hansaften.

På Skiippagurrafestivalen i Tana var det ikke så fint vær. Men likevel var det bedre enn Hove og Quarten og Roskilde. Så det. Men det veier ikke helt opp for Roskilde-tapet. Det gjør ikke det.

Jeg skulle ønske jeg var på Roskilde, jeg.

Skolemoro

Nå er jeg på skolen. Jeg venter på at Andrea skal bli ferdig med å lese gjennom min del av våre reportasjer, for da skal vi se på dem i fellesskap. Så det.

Vi er altså tilbake fra Svalbard. Det var fint på Svalbard, men jammen er det ikke fint i Bodø også. Kanskje ikke fint på samme måte, men læll!

Idag skal vi drikke whisky, det blir moro! Men først skal vi sende reportasjeutkast til vår mann Fritz.

Så vet dere det.

Svalbard : nå

Jess, da har jeg vært sånn omtrent snart en uke på Svalbard. Dette er vel den sjette hele dagen, men det kjennes som om jeg har vært her en god del lenger. På en positiv måte.

For her er det jo fantastisk. Sol hver dag, hele døgnet ettersom det er midnattsol, snø som jeg selvfølgelig aldri blir lei av og trivelige folk. Og noen rare. En god del rare faktisk, men aller flest trivelige. Også meg og Andrea da. Vi er jo både rare og trivelige.

Vi har blitt veldig godt kjent med Longyearbyen disse dagene, det må jo nesten sies. Ikke det at det skal så mye til, det er jo ganske små forhold her. Men Longyearbyen er fint det. Selvom det sikkert hadde vært greit med litt avveksling de kommende to ukene. Det er bare det at vi ikke har så mye penger. Ikke penger nok til sånn turist-tur hvertfall. Det koster jo mange penger.

Men vi har et lite håp. Imorgen skal vi fri til en fugleforsker. Vi håper han vil forbarme seg over oss og ta oss med på en tur. Det hadde vært noe.

Stress-schmess

Herrejemeni så mye jeg har å gjøre nå. Det er så mye at jeg bare blir sittende å tenke på hvor mye det er, også blir jeg så sliten av det, at jeg må ta en pause før jeg i det hele tatt har begynt å gjøre noe av det mye jeg har å gjøre.

Skole-schmole sier nå jeg, takke meg til den behagelige journalisttilværelsen i Finnmark.

Men det har vært en finfin påske. Hovden var antakelig det eneste påskefjellet med sol, og dessuten det eneste påskefjellet som hadde besøk av meg og Henrik. Det var fint. Selvom jeg nå ser ut som en koalabjørn. Solbriller og sol, vettu, det får konsekvenser det.

Nei, nå tror jeg jeg tar en tur i dusjen. Utsette listen over gjøremål en liten stund til liksom.