I kokt olje på legevakta

01.00 på St. James hospital, avdeling emergency. 

En mann i 20-årene ramler inn døra og slenger seg ned på nærmeste stol. Han holder hånden til øyet, han blør, ikke så mye, men litt, ansiktet er hovent, rødt. Bak ham tripper en høyhælet jente, hun svirrer fram og tilbake, forvirret, før hun finner resepsjonsluken og får ropt inn kjærestens navn i legevaktsystemet. Men allerede før navnet er stavet ferdig dukker en blåkledd sykepleier opp, hun geleider det hovne øyet inn på kontoret, nå er det hjelp å få. 20 minutter senere har den unge mannen fått lapp over øyet, ispose i hånda og beskjed om å vente på en plaststol til legen er ledig. 

Om sånn circa fire-fem timer. 

To timer tidligere.

Anniken: Jeg har så lyst på ett eller annet, skulle ønske vi hadde kjøpt potetgull eller noe. 

Lars: Hmm. Ja, men jeg kan jo lage potetgull!

Som sagt, så gjort. Flere desiliter olje i kjele, varm opp, friter tynne potetskiver i oljen. Krydre godt. Snart er et fat fylt opp med sprøtt, hjemmelaget chips, som sørlandschips nesten. Med salt og pepper, og chilli. "Sånn," sier Lars, og løfter kjelen fra plata, over i kommen. Og skrur på vannet. 

Så er helvete løs. 

Et smell, Lars som hyler. Inn på badet, kaldt vann på armen, fort, ut på kjøkkenet igjen, brenner det, nei, det gikk fint, det er bare lukten av solsikkeolje som brer seg i leiligheten. 

En telefon til legevakta, så ut på taxijakt. Registrere navn i resepsjonen, sykesøster, kaldt omslag og bandasje. 

Og fire-fem timers ventetid på herr doktor. 11 personer foran i køen, og flere kan det bli, hver gang blålysene blinker utenfor døren er det et tegn på at køen blir lenger, og den vokser foran oss, ikke bak, det fins verre ting enn kokende olje, sier de, knivstikk foreksempel. Eller hjerteinfarkt. 

Så vi må vente. Underholde oss selv ved å tegne et bilde av livene til alle de andre i venteværelse. 

Hvorfor har hun så vondt i benet at hun må trilles inn i rullestol? Har hun blitt slått, eller har hun falt mon tro? Og hva med de to spritdunstende kompisene, den ene med armen i fatle, den andre med blod i ansiktet, på klærne, kutt i panna. Er det de som er slosskjempene, eller har de blitt offer for blind vold? Sånn som de to pyntede jentene, de som ble slått og lugget av to andre jenter, dobbelt så store som dem selv.

05.30 er det slutt på natten, på fantaseringen, Lars har fått doktortid og det skal gå bra, sier herr doktor, men ikke noe mer kjøkkentjeneste, det får dama gjøre.

Moral: Ikke forsøk å helle vann på kokende olje.