Oisann...
... sa jeg, da jeg skulle flytte litt på datamaskinen min. For anledningen hadde jeg plassert den på gulvet, men nå var det gulvvask på gang, og maskinen måtte flyttes.
Jeg bøyer meg ned for å løfte opp datamaskinen, men hendene mine skvetter tilbake etter den første berøringen. Så kjenner jeg forsiktig på gardinen bak.
"Oi, gardinen har satt seg fast i datan min", sier jeg høyt, forbauset.
"Hm. Det lukter svidd også. Så rart", sier jeg.
Jeg skiller datamaskin og gardin og lurer på hva som har skjedd. Holder dataen på å eksplodere, tenker jeg, og bestemmer meg for å skru den av.
Det er da jeg ser det.
Fra å være fin og jevn, svart og glatt, har lokket, eller baksiden av skjermen om du vil, blitt bølgete og litt grå.
"Oisann", sier jeg.
"Datan min har visst smeltet den", sier jeg.
Jeg konstaterer at dataen har stått så nærme ovnen som overhodet mulig, bare en gul gardin har hindret fullstendig nærkontakt.
Lurt? Nei, ikke sånn spesielt.
Men datan min virker fint for det. Nå med personlig preg også på utsiden.
6 kommentarer:
Jeg synes den e rfinere nå
Åj, det hørtes skummelt ut! Godt at det ikke gikk verre.
Tenk om den hadde eksplodert. da håper jeg ikke at svalbardbildene var der. kunne jeg ha fått dem på et vis?
ojsann, d seie eg og
Ja, det var jaggu godt det ikke gikk verre. Andrea, min kjære, bildene kommer når du minst aner det!:)
wä, bra att den funkar. så jäkligt odigg om den hade dött liksom. av att stå på golvet bara. och smält.
Legg inn en kommentar