I feriemodus

Om et døgn er jeg nesten i Oslo. Nesten. Om førti minutter.

Det er så kort tid til at jeg ikke klarer å konsentrere meg. Jeg tror det er derfor i hvertfall. Konsentrasjonssvikt. Grunnet hjemglede.

Jeg har to saker jeg må gjøre ferdig før jeg kan ta ferie. Den ene skal være oppslag i jula. Den går det ikke så bra med, men sånn er det nå en gang. Ferie blir det uansett, og jeg gleder meg.

Gleder meg til jeg står på flyplassen i morgen, på Vadsø lufthavn, og konstaterer at flyet skal gå. At det ikke er noen vinterstorm som hindrer avgangen. Gleder meg til å sitte på flyet, gleder meg til whiskyen jeg skal ha for å feire at det er ferie. Gleder meg til Gardermoen, til flytoget, til Asker stasjon. Til mamma henter meg. Og jeg gleder meg til de neste dagene.

Til Moe og Graff og Eira og Marit og Cel. Og kanskje Sverre, Nils og Reidar. Og Baia. Som jeg er tante til.

Jeg gleder meg til lille julaften og julaften og første juledag. Og andre juledag, ikke minst. Og bursdagen til Marit.

Med så mye å glede seg til er det ikke rart det er så som så med konsentrasjonen. Dessuten er det snart quiz på Opticom.