Svalbard : nå

Jess, da har jeg vært sånn omtrent snart en uke på Svalbard. Dette er vel den sjette hele dagen, men det kjennes som om jeg har vært her en god del lenger. På en positiv måte.

For her er det jo fantastisk. Sol hver dag, hele døgnet ettersom det er midnattsol, snø som jeg selvfølgelig aldri blir lei av og trivelige folk. Og noen rare. En god del rare faktisk, men aller flest trivelige. Også meg og Andrea da. Vi er jo både rare og trivelige.

Vi har blitt veldig godt kjent med Longyearbyen disse dagene, det må jo nesten sies. Ikke det at det skal så mye til, det er jo ganske små forhold her. Men Longyearbyen er fint det. Selvom det sikkert hadde vært greit med litt avveksling de kommende to ukene. Det er bare det at vi ikke har så mye penger. Ikke penger nok til sånn turist-tur hvertfall. Det koster jo mange penger.

Men vi har et lite håp. Imorgen skal vi fri til en fugleforsker. Vi håper han vil forbarme seg over oss og ta oss med på en tur. Det hadde vært noe.

Stress-schmess

Herrejemeni så mye jeg har å gjøre nå. Det er så mye at jeg bare blir sittende å tenke på hvor mye det er, også blir jeg så sliten av det, at jeg må ta en pause før jeg i det hele tatt har begynt å gjøre noe av det mye jeg har å gjøre.

Skole-schmole sier nå jeg, takke meg til den behagelige journalisttilværelsen i Finnmark.

Men det har vært en finfin påske. Hovden var antakelig det eneste påskefjellet med sol, og dessuten det eneste påskefjellet som hadde besøk av meg og Henrik. Det var fint. Selvom jeg nå ser ut som en koalabjørn. Solbriller og sol, vettu, det får konsekvenser det.

Nei, nå tror jeg jeg tar en tur i dusjen. Utsette listen over gjøremål en liten stund til liksom.