Det tungrodde land

Om du trodde bankene i Norge var vriene å ha med og gjøre, ja, da får du tenke deg om en gang til. Eventuelt glede deg over at du ikke bor i Irland. 

Lars og jeg har opprettet en konto i Bank of Ireland, beregnet til betaling av husleie og skole og strøm og andre nødvendige ting. Og selve opprettelsen av en konto gikk jo greit. Både bankkort og nettbank fikk vi, uten nevneverdige utfordringer. De kom derimot da vi i går skulle betale husleien vår via nettbank. "Registrer ny mottaker", sa nettbanken, og vi skrev inn den etterspurte informasjonen om vår husleier. "Vi vil nå sende deg et brev med en bekreftelseskode, for å verifisere at opplysningene er riktige", var neste opplysning på skjermen. Whaaat, tenkte vi. Et brev? I posten? Snail-mail? Jesus. 

Dette har ikke vi til, huseieren skal jo ha pengene sine liksom, så i dag gikk vi ned til banken vår for å betale derfra. Null problem, tenkte vi. Å jo, da.

 

For det viste seg at huseieren vår ikke har konto i vår bank, men i en annen en. Og overførsler mellom ulike banker, det går jo ikke. "Men dere kan ta ut penger og gå i huseierens bank og betale der", sier bankdamen. Men å ta ut 1000 euro, nei, det er for mye forlangt. Langt over tillatt daglig sum, selvfølgelig. 

Så nå sitter vi her da, og venter på dette lovede brevet. Og lurer på hvordan irene klarer å ikke miste tålmodigheten. 

Best av 10

Med inspirasjon fra Marlenes scene har jeg fått dilla på å trykke "neste blogg" når jeg er inne på min egen, det trykkefeltet øverst, nesten helt til venstre vet du. Hver gang blir jeg overrasket over at den neste bloggen ikke er den samme som den som var den neste forrige gang. Hvordan endrer det seg, lurer jeg. Hvem bestemmer rekkefølgen, du er først og du er sist liksom? Mon tro hvor på rekken av blogger min er plassert. Hvem har min blogg som sin neste? 

Uansett. 

Nå har jeg bestemt meg for å trykke "neste" ti ganger, og finne min favoritt. Og dere skal få være med. Dette blir stas, tenker dere nok nå. For det gjør jo jeg. Ok. 

Nummer 1.  Brasiliansk kalenderfetisj. 

Nummer 2. Franske lappetepper. Eller noe. 

Nummer 3.  En amerikaner som gleder seg til jul og akkurat har kommet hjem fra ferie.

Nummer 4. Lykkelig (?) familie. 

Nummer 5. Another catholic mama for Obama.

Nummer 6. Et flunkende nytt akvarium.

Nummer 7. Fly og robot og bil på fransk. Tror jeg. 

Nummer 8. Lys. Foto. Visdomsord på fremmedspråk. 

Nummer 9. Paraguansk fanblogg for Avril Lavigne. 

Nummer 10. Amerikansk illustratør (akkurat tilbake fra ferie i Irland. Ekstrapoeng). 

Jeg vipper mellom Another catholic mama for Obama og Amerikansk illustratør, kjenner jeg. Og med en god dose ekstrapoeng for blogging og tegning fra Irland, så kårer jeg nummer 10 til vinner. Gratulerer. 

Men er det ikke fint, at de som vil (blant oss som har tilgang til datamaskin og internett, selvfølgelig) kan lage sin egen lille plass i det store internettet, og så kan hvem som helst plutselig dette tilfeldig innom? Og lese eller ikke lese? Jeg syns det er stas. Selvom min lærer Barry sier at det nesten bare er journalister som leser blogger. 

Nå er det tid for dere til å si deres mening. Hvilken blogg er deres favoritt?

Storveis besøk

En vesentlig forskjell mellom Dublin og Vadsø, er at flere har lyst til å komme på besøk til Dublin. (Ja, det er en god del andre vesentlige forskjeller også, men nå er det besøkforskjellen det skal handle om. Eller, kanskje ikke forskjellen, mer selve besøket egentlig.)

Eira og Marit sto for det første besøket fra fedrelandet, lastet med Firkløver og Melkesjokolade. Det var riktig så stas, selvom jeg var litt dårlig store deler av tiden. Men moro fikk vi da hatt det, likevel.

Da vi besøkte Guinness Storehouse var jeg ikke dårlig. Selv ikke etter en hel Guinness, som tross alt var ganske god.

I dyrenes verden

Egentlig skulle vi bare gå en tur i det fine været, kanskje finne en benk og lese i bøkene vi hadde tatt med oss. Men så dukket den opp, inngangen til den zoologiske hagen i Dublin. Dyreparken. Uten kø. Og da var det jo gjort. 24 euro senere gledet vi oss til nesehorn, leoparder, sjiraffer, elefanter, ulver, flodhest og tigere. Og apekatter, i alle varianter og størrelser.

Mon tro hva som skjuler seg bakom veggen!

Jo, to kompiser av denne karen her, 150 år kan han bli. Tenk å være skilpadde i 150 år!

Da tror jeg heller oter er tingen. Men kanskje på utsiden av dyreparken, det virket som om disse to hadde mest lyst til det.

Jeg mistenker bruk av synonymordboka!

Kan du?

Tigern var jaggu en stor en. Da syns jeg den apekatten under var søtere, der den satt og pilte seg i pelsen. Den hadde nok også en ganske så fin søndag.

Kunsten å utsette

Listen over hva jeg skal gjøre denne søndagen er lang. 7 punkter har den (fordi jeg har forskjøvet fredagen og lørdagens punkter, selvfølgelig). Det syns jeg er ganske mye for en søndag. Derfor bestemte jeg meg for å utsette det hele, og tilbrakte halvannen time i Phoenix park istedet. Mye bedre!

Forøvrig gleder jeg meg til Lars vender tilbake fra fedrelandet i kveld. Så det.

Klokere?

Jeg sitter her og prøver å bli klokere på denne finanskrisen som råder i verden. Akkurat i det jeg tror jeg har fattet poenget, så kommer jeg over denne siden. Og jeg er lost - igjen.

ABC

Mye av tiden min går med til å praktisere shorthand. Det er en teknikk som vistnok innebærer at man blir kjemperask til å ta notater, men om man skal bli rask, så må man øve. Det gjør man på denne måten:

1. Man lærer seg shorthandalfabetet, altså hvilket tegn som representer hvilken bokstav i det ordentlige alfabetet. For å lære seg det må man skrive det samme tegnet mange ganger, helst tre rader, mens man sier bokstaven høyt. A A A A A A A A A for eksempel, bare at tegnet for a-en ikke ser sånn ut da.

2. Så lærer man seg ord tegnene står for, og går gjennom samme prosedyre - tegner tegnet og sier ordet høyt.

Trinn 3 vet jeg ikke ennå, for så langt har vi ikke kommet. Men skal jeg tro boken vi har fått, så ser det vanskelig ut. Nesten som arabisk.

(Forøvrig er bildet speilvendt, det er fordi kameraet på photobooten ville det sånn, og det er viktig å la tingene få det som de vil.)