Det tungrodde land

Om du trodde bankene i Norge var vriene å ha med og gjøre, ja, da får du tenke deg om en gang til. Eventuelt glede deg over at du ikke bor i Irland. 

Lars og jeg har opprettet en konto i Bank of Ireland, beregnet til betaling av husleie og skole og strøm og andre nødvendige ting. Og selve opprettelsen av en konto gikk jo greit. Både bankkort og nettbank fikk vi, uten nevneverdige utfordringer. De kom derimot da vi i går skulle betale husleien vår via nettbank. "Registrer ny mottaker", sa nettbanken, og vi skrev inn den etterspurte informasjonen om vår husleier. "Vi vil nå sende deg et brev med en bekreftelseskode, for å verifisere at opplysningene er riktige", var neste opplysning på skjermen. Whaaat, tenkte vi. Et brev? I posten? Snail-mail? Jesus. 

Dette har ikke vi til, huseieren skal jo ha pengene sine liksom, så i dag gikk vi ned til banken vår for å betale derfra. Null problem, tenkte vi. Å jo, da.

 

For det viste seg at huseieren vår ikke har konto i vår bank, men i en annen en. Og overførsler mellom ulike banker, det går jo ikke. "Men dere kan ta ut penger og gå i huseierens bank og betale der", sier bankdamen. Men å ta ut 1000 euro, nei, det er for mye forlangt. Langt over tillatt daglig sum, selvfølgelig. 

Så nå sitter vi her da, og venter på dette lovede brevet. Og lurer på hvordan irene klarer å ikke miste tålmodigheten.