Skranten

Jeg misliker følelsen av at man er på vei til å bli syk. Når man kjenner at det er noe som ikke stemmer, liksom. Kroppstemperaturen som veksler mellom varm og kald. Hodet som verker. Armene som er litt tyngre enn vanlig. Og bena, det er liksom så slitsomt å gå, man vil helst sitte, ligge, men heller ikke det er behagelig, det verker om man sitter eller ligger for lenge i en stilling.

Jeg skjønner hvordan det kommer til å gå, og det er for sent å gjøre noe med det. For sent å finne fram tranen eller omega-3 eller biovitt eller sanasol eller noe annet som er ment for å forebygge. Bakteriene begynner å få overtaket, det er bare å resignere, hvile, la kroppen brytes ned for så å bygges opp. Eller noe.

God bedring til meg selv sier nå jeg.