Kast dem i elva!

Det er to ting jeg har lurt en del på her i Dublin. 

Nummer en: Hvorfor er elva Liffey så full av søppel? Den undringen forsterket seg i går, da jeg gikk tur langs nettopp elva Liffey, og langs elvebredden fløt flasker og papir og plastposer. Og annet rask. 

Nummer to: Hvorfor har de ingen panteordning her? Hvor skal jeg gjøre av flaskene mine, liksom?

I dag skjønte jeg at det kanskje ville være vanskelig å innføre en løsning på undring nummer to, samtidig som jeg oppdaget synderen for undring nummer en. 

Og synderen bor ikke langt unna!

For da Lars og jeg tittet ut fra balkongdøren vår i dag, sto det en mann på balkongen på motsatt elvebredd. Han bøyde seg ned, puttet armen ned i en pose, fisket opp en flaske. Og kastet den. I elven. Plask. Så et plask til. Og et til. 

Da posen var tom, gikk han inn igjen, lukket døra bak seg, som om ingenting skulle ha hendt.

Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har aller mest lyst til å hoppe ut i elva, samle sammen alle flaskene igjen, og kaste dem opp på balkongen, inn i stua til mannen. 

Men jeg skjønner jo at det aldri kommer til å skje. Jeg må pønske ut en annen lærepenge. 

Hva ville du ha gjort?